hits

Et par lysglimt fra 2018

Hei alle, og godt nyttår! Jeg tenkte jeg skulle bruke litt av den sjeldne fritiden min (lol) på å anbefale noen av mine favoritter fra 2018; både bøker, serier, musikk, osv. 

Musikk

Det er få album utgitt i år som har gjort noe særlig inntrykk på meg, og jeg sjekket en liste med utgivelser i 2018 og merker både at jeg ikke følger med og at jeg er elendig på å høre gjennom hele album. Av de albumene jeg faktisk har hørt gjennom vil jeg gjerne anbefale:

  •  My Dear Melancholy av The Weeknd; hvis du liker han, så liker du dette. Både The weeknd og f.eks. Lana del Rey gjør en melankoli som få andre kan matche, og jeg elsker det. La deg selv bli trukket inn i nostalgien, særlig med første spor Call out my name som faen meg er en sexy sang (sorry men det er det).
     
  • Kids see ghosts av Kids see ghosts. Denne duoen består av Kanye West og Kid Cudi og jeg vet ikke hvordan jeg skal beskrive musikken annet enn å si at den gjorde inntrykk på meg på grunn av den rå styrken i den. Personlig så liker jeg musikk som har en mørk, mystisk eller litt skummel tone og dette lever opp til denne forventningen. 

  • MARS av MARS. Det er bare fire sanger, men fy faen for noen bangers. Dette er lættis rap fra Norge som poengterer noen litt for aktuelle trender og som vil få de fleste til å le litt. Karpe Diem er jo med og for meg er vel egentlig det avgjørende. Linja "lei seg! liza minelli" der begge fonetisk først hører ut som "lei seg" på sporet "jeg er lei meg" er faen meg ikonisk bare fordi det er helt whack. 

Hederlig omtale:

  • Dirty Computer av Janelle Monae; jeg eeeelsker Make Me Feel og Pink, men må innrømme at jeg ikke har tatt meg tid til å høre på hele albumet. Hun er dog en av mine favoritter både som menneske og musiker, så jeg anbefaler at du tar en lytt uansett. Det er musikk som for meg øker livsgleden og får dansefoten i gang. 
     
  • MANIA av Fall Out Boy, som jeg hørte på i to uker i strekk og så har litt glemt. Jeg liker Fall Out Boy, men den eneste sangen som har gitt et varig inntrykk er Young and Menace så det er også den eneste jeg anbefaler at du tar deg tid til.
     
  • so sad so sexy av Lykke Li. For meg går den litt i samme kategori som The Weeknd og Lana Del Rey, bare at Lykke Li kan man nesten danse til. Det er trist dansing, men det er sexy (hehe get it). Her anbefaler jeg sporene so sad, so sexy og sex money feelings die. 

Årets skuffelser:

  • EVERYTHING IS LOVE av The Carters. Hvordan i ** skal man kunne toppe Lemonade? For meg var Lemonade så avgjørende og frelsende at det ikke egentlig var noen overraskelse at EVERYTHING IS LOVE ikke når opp for meg personlig. Jeg hørte gjennom plata en gang og det var det. Tekstlig har jeg ikke giddet prøve engang, så det kan jo hende det skjer noe i EVERYTHING IS LOVE som jeg rett og slett ikke har plukket opp. Hører gjerne deres mening om det! 
     
  • P!ATD - jeg husker ikke hva den heter og det burde si sitt; jeg hørte gjennom plata èn gang og har ikke gjort det siden. Her har jeg dog fått meg noen favoritter blant singlene; jeg hørte på Saturday Night (Say Amen) i flere måneder i strekk, flørtet kort med (Fuck a) Silver Lining, og King of The Clouds blir ikke alltid skippet i den spillelisten den ligger i. Mindre fallgruve på P!ATD I guess, så den ville jeg anbefalt å høre på hvis du allerede liker dem som band.

Serier

Her blir det hakket vanskeligere å holde seg til 2018, så jeg inngår et kompromiss; her får dere både ting utgitt i 2018 og serier som fortsatt er aktive i 2018. Det meste jeg ser på Netflix kommer jo tusen år etter utgivelse, i tillegg til at jeg gjerne ser den samme serien tre ganger fordi altså jeg liker den jo, så hvorfor ikke. 

  • Queer eye: Her var jeg skeptisk. Veldig. Queer Eye kom på et tidspunkt hvor jeg var litt lei av livet og stressa, ikke helt visste hva jeg ville. Fy faen så inspirerende disse fem mennene er. Alle ord av visdom er nesten universelle uavhengig av livssituasjon, og det er noe med dynamikken i gruppa som er kjempemorsom og god. Eeeelsker Tan sitt jevnlige utbrudd av "You need to get it together or your wife will divorce you. I always look good for my husband" er noe av det morsomste, og jeg kan ikke tro hvor mye visdom og selflove Jonathan Van Ness har gitt meg dette året. Jeg vil ikke si for mye, men hvis du føler deg litt under the weather så er dette den perfekte serien for å plukke deg opp igjen. Du vil ikke angre. 
     
  • Secret city: For dem som har sett Fringe er dette mer av samme greia, med samme hovedperson, bare litt annerledes. Det har bare kommet en jævla sesong og jeg klarer ikke vente på neste. 
     
  • Sick Note: Herregud jeg har ikke ledd så mye på lenge. Dette er absurd og mørk britisk humor på sitt beste. Hva skjer når du blir feilaktig diagnostisert med kreft men allerede har sagt det til alle før du får den gode nyheten? Alt. Alt skjer. Har du tenkt det, så skjer det. Det er også noen cameos fra veldig kjente folk og jevnt over bare anbefaler jeg denne for absurditeten og en pause fra en kjedelig hverdag. 
     
  • The Good Place: Hahaha fy faen. Jeg trodde dette var det kjedeligste konseptet noensinne, men jeg tok feil. Jeg kan ikke si hvorfor det er så bra uten å spoile deg, så du må bare stole på meg og se den. 
     
  • Killing Eve: Det her er litt som Gone Girl, bare bedre. Killing Eve handler om en psykopat av en leiemorder som blir jaktet av en etterretningsagent. Sandra Oh var for meg kjent som den veldig kick-ass Christina Yang fra Grey's Anatomy, så jeg gledet meg til å se henne i denne rollen. Fikk endelig sett den over julen og jeg er fascinert og lykkelig fordi jeg faktisk aldri tror jeg har sett et så komplekst forhold mellom kvinner, noensinne, på tv. Ikke bare er plottet bra, drivende og spennende, men kjemien mellom de to hovedrollene er helt vill og jeg skjønner aldri helt hva de kommer til å gjøre, men når de gjør det så gir det fullstendig mening likevel. Noe av det jeg har kost meg mest med i hele år. 


Hvis dette er ting du liker, så her er noen fler du kan se: broen, modus, brooklyn nine-nine, dynasty, diverse true crime på netflix. master of none, nanette og parks and recreation (jeg kan ha sett fire sesonger over jul). 

Bøker

Hahaha. Jeg har lest èn bok gitt ut i 2018 (som også er den eneste hele boka jeg leste i 2018) og den var av J.K.Rowling så suffice to say at jeg er biased as fuck og sier ja, du burde lese den, men da sannsynligvis også de tre bøkene som kom før den i serien. Den heter Lethal White. Løp og kjøp. 

 

Så dette er en smal oppsummering av en brøkdel av hva som skjedde innenfor popkultur i 2018. Noen legger kanskje merke til at jeg ikke har sagt noe om filmer, og det er rett og slett fordi hele livet mitt er netflix og ingen av filmene jeg ville se har kommet dit enda (kanskje Lee skriver om film, de er mer oppdatert enn meg på det meste sånt). Håper dere har fått en god start på 2019 og at dere fikk noen gode tips fra meg!

Elise 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

FeministPerspektiv

FeministPerspektiv

23, Oslo

På denne bloggen vil vi skrive om populærkultur (film, bøker, musikk, etc) fra et feministisk perspektiv, særlig med tanke på et skeivt/queer perspektiv (LHBT). I tillegg vil det i ny og ned bli andre temaer med et feministisk perspektiv. Bloggen drives av Elise og Lee. Vi støtter Sunn Fornuft. Kontakt: feministperspektiv@gmail.com Twitter: @fperspektiv Facebook: @feministperspektiv

Follow

Kategorier

Arkiv