hits

Annihilation (bok)

Jeg føler ikke det skjer ofte nok at jeg faktisk får driven til å lese en bok i en sitting lenger. Vanligvis blir jeg distrahert, har andre ting jeg må gjøre, bare trenger en pause, etc., men så plutselig kan jeg begynne på og lese ferdig to bøker på én dag. Det krever veldig fengende bøker for at jeg skal gjøre dette, som er grunnen til at det ikke skjer så ofte, men her om dagen hadde jeg nettopp en slik opplevelse. Jeg begynte endelig på Annihilation av Jeff Vandermeer, som jeg ble anbefalt for over et halvt år siden, og da jeg først hadde begynt klarte jeg ikke å legge den fra meg. 

Annihilation, kort fortalt, er en bok satt i en verden hvor det er et stort område hvor mennesker bare ikke bor lenger av ukjente grunner, og det sendes ekspedisjoner inn for å prøve å finne svar på hva som skjer og har skjedd der. Boken følger én av disse ekspedisjonene, og fortelles fra ståstedet til biologen i teamet. 

En av tingene som er kult med Annihilation, og som er en av grunnene til at jeg vil anbefale den videre, er at den er et utrolig godt eksempel på at adventure-narratives og science fiction ikke trenger et flertall av menn for å være fengende og bra. Dette vet vi, selvfølgelig, men det er fortsatt altfor få slike narrativer, og det føles derfor viktig å dele de man finner som virkelig er godt utførte. Ekspedisjonsteamet i fokus består nemlig utelukkende av kvinner (tidligere ekspedisjoner har hatt varierende andre sammensetninger), og det er ytterst få mannlige karakterer i boken i det hele tatt. 

Det er heller ikke slik at hovedkarakteren har en superrelevant mannlig motpart, eller at det er noe romantisk sekundærplott som utvikler seg i løpet av fortellingen. Det er en del tilbakeblikk på tidligere relasjoner, men de er lagt fram på en måte som gjør at vi lærer å forstå biologen bedre uten at de på noen som helst måte virker som den fremste drivkraften for handlingene hennes. Til syvende og sist er hun drevet av sin egen nysgjerrighet, selvbeskyttelse og  kompetanse. 

Dette høres ut som veldig basic grunner for at en bok skal være bra, og det er jeg klar over; det burde være en selvfølge at kvinnelige karakterer har egen agens forbi menn og romantiske relasjoner. Det er ikke noe vi burde trenge å sette i fokus på denne måten. Jeg føler likevel det er sjeldent at jeg kommer over bøker i denne sjangeren som ikke bare utfyller disse kriteriene, men også er utrolig godt skrevet og har et skikkelig bra konsept. 

Annihilation er den første boken i Southern Reach-triologien, og jeg gleder meg ufattelig mye til å begynne på de andre to. Filmadapsjonen av Annihilation kommer også ut i 2018 og inneholder Natalie Portman og Tessa Thompson, så forhåpentligvis blir den bra!

− Lee Kvåle

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

FeministPerspektiv

FeministPerspektiv

22, Oslo

På denne bloggen vil vi skrive om populærkultur (film, bøker, musikk, etc) fra et feministisk perspektiv, særlig med tanke på et skeivt/queer perspektiv (LHBT). I tillegg vil det i ny og ned bli andre temaer med et feministisk perspektiv. Bloggen drives av Elise og Lee. Vi støtter Sunn Fornuft. Kontakt: feministperspektiv@gmail.com Twitter: @fperspektiv Facebook: @feministperspektiv

Follow

Kategorier

Arkiv