hits

Dark (serie)

Netflix lanserte en tysk serie for en uke siden som heter Dark, og jeg skal innrømme jeg var en smule skeptisk til kvaliteten, men etter å ha sett traileren, selv om jeg holder på med sykt mange andre serier, så måtte jeg se den. Det ble litt som da de lanserte The OA i fjor og jeg tenkte, dette kan ikke være så bra, og plutselig satt jeg der og gråt på grunn av en fyr og plantene hans. Sånt skjer.

Uansett, Dark! Kort oppsummert er Dark en serie om barn som forsvinner på mystisk vis og av ubegripelige grunner, og inneholder en gigantisk karakterliste, enda flere skuespillere, timeloops, og sykelig mye karakterdrama. Herlig! Jeg trenger ikke egentlig si så mye om plottet og de formrelaterte elementene av showet; det er bra, godt laget, og så bra strukturert som jeg tror det kan være med tanke på innholdet.

Det er karakterene som er interessante, og hva karaktergalleriet egentlig inneholder. For det første, uten å ha telt så veldig nøye, så tror jeg faktisk det er ganske nært 50/50 av menn og kvinner som er helt sentrale for plottet, og selv om det er (antagelig) streite menn som innehaver 'hovedrollene', så veies det nesten opp for av de kvinnelige karakterene rundt dem. Når jeg sier sentrale for plottet mener jeg forøvrig at de utøver og påvirker så mye ved egen handling og agens at det ville vært umulig å gjennomføre serien uten dem, i motsetning til de kvinnelige karakterene i for eksempel Spider-Man: Homecoming, som er der hovedsakelig som motivasjon. Når vi snakker om at vi vil ha flere kvinnelige karakterer i media er det dette vi mener: det skal ikke være en bonus å ha dem med, det skal være uunngåelig.

Dark gjør også en utrolig bra jobb med å sømløst integrere minoritetskarakterer på en måte som gjør at identitetskategoriene deres ikke er mulige å overse, men uten at det er avgjørende for deres personlige plott, blant annet døve og skeive karakterer som er midt i smørja. Det er selvsagt litt kjipt at det er så mye skam knyttet til ikkenormativ seksualitet i serien, men med tanke på plottet og konteksten for karakterdramaet vil jeg si det er rettferdiggjort, og det er så taktfullt behandlet som mulig.

Dette bringer meg likevel til ett av de få kritikkpunktene jeg har. Selv om det er bra integrering av de minoritetskarakterene som er, så er fortsatt alle karakterene som faktisk påvirker plottet på noen betydelig måte hvite. Jeg vet ikke så mye om populasjonsstatistikken i den delen av Tyskland det er satt i, men det er etniske minoriteter til stede, de bare forblir hovedsakelig på sidelinjen. For en serie som ellers gjør en god jobb med å veve et variert karakterergalleri synes jeg det er trist og ubegripelig at de ikke har klart å utvide dette til å inkludere etniske minoriteter. Forhåpentligvis klarer de å forbedre dette til sesong to, men det virker ikke sannsynlig. Med tanke på min egen tendens til å avfeie serier som ikke inneholder skeive karakterer vil jeg heller ikke klandre noen som velger å prioritere å se på andre ting pga. dette.

Om du vil se Dark ligger serien altså nå ute på Netflix. Den består av én sesong med ti episoder på gjennomsnittlig 50 minutter hver, og om du er på utkikk etter noe nytt å se på som ikke kommer til å ta opp mye av tiden din, vil jeg anbefale den.

− Lee Kvåle

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

FeministPerspektiv

FeministPerspektiv

22, Oslo

På denne bloggen vil vi skrive om populærkultur (film, bøker, musikk, etc) fra et feministisk perspektiv, særlig med tanke på et skeivt/queer perspektiv (LHBT). I tillegg vil det i ny og ned bli andre temaer med et feministisk perspektiv. Bloggen drives av Elise og Lee. Vi støtter Sunn Fornuft. Kontakt: feministperspektiv@gmail.com Twitter: @fperspektiv Facebook: @feministperspektiv

Follow

Kategorier

Arkiv