Hva er greia med seksuelle merkelapper?

Vi tar ofte opp spørsmål om representasjon på denne bloggen: hva som er bra representasjon, hvordan det bør gjøres, hva som teller som representasjon, etc. Et viktig aspekt av representasjon, enten jeg kan relatere til det behovet eller ikke, er uttalte identitetskategorier så man ikke kan mistolke karakterene som noe annet enn det de er. Det er dessverre slik at veldig mange, da oftest heteroseksuelle (selv om jeg vet om en del skeive som deltar i heteronormen), som antar at alle karakterer er streite med mindre det de ser på som tilstrekkelig bevis blir gitt i teksten

Tidligere i min bloggkarriere og på andre former for sosiale medier har jeg nevnt at jeg synes det er befriende når skeive karakterer som er åpenbart skeive ikke setter konkrete merkelapper på sin egen seksualitet. Dette er fordi jeg opplever min egen seksualitet som noe udefinert, som ikke nødvendigvis er her eller der. Det er rett og slett ikke viktig for meg å kategorisere seksualiteten min på den måten, fordi det eneste jeg trenger å definere meg selv som for å føle at det stemmer er 'ikke monoseksuell'. 'Skeiv' funker godt til det formålet.

På den annen side vet jeg godt at det finnes helt spesifikke ord som beskriver seksualiteten min helt fint, som for eksempel bifil eller panseksuell. Tidligere var det viktig for meg å bruke de ordene aktivt for å definere meg selv som noe helt konkret, men ettersom jeg har blitt eldre har jeg funnet ut at for meg er det rett og slett ikke viktig. Jeg stoler på at jeg er skeiv og at det kommer fram. For andre er det ikke nødvendigvis slik, og selv om det er slik in real life er det definitivt ikke slik i media.

Om vi ser på for eksempel Deadpool, som aldri har blitt spesifikt kategorisert som skeiv i teksten, men er akseptert som skeiv av mange og har blitt kalt 'omnisexual' av en av de som har skrevet ham, er det en hel del folk som vil holde hardnakket på at han er streit. Det argumenteres blant annet for at han bare tuller med de seksuelle kommentarene sine om menn, men også for at det kun er fordi han har schizophrene tendenser at han uttrykker interesse for menn, som om en eventuell sammenheng mellom nevrodivergens og skeivhet kan trekkes på den måten. Det ansees ikke som godt nok at han sier han er tiltrukket til menn: vi må enten se ham være med en mann seksuelt eller romantisk (antagelig en cismann uten noen tendenser til formskifting), eller så må han si at han er skeiv.

Videre er det veldig mange som finner styrke i det nødvendige samholdet en seksualitetskategori skaper, og trygghet i at en merkelapp som ikke er et skjellsord på et vis bekrefter at du er normal. Om en karakter du relaterer til pga seksualitet kan si med sikkerhet, "jeg er bifil," så bekrefter dette at ikke bare finnes det andre som er som deg, men det er et fellesskap som kanskje forstår deg, og som kanskje kan støtte deg om du møter motgang ellers. Bruken av ord er viktig fordi det viser at det er et behov for ordene.

Jeg tror nok det er mange yngre mennesker i dag som har begynt å legge fra seg behoved for spesifikke seksualitetskategorier, rett og slett fordi å samle seg under en merkelapp ikke lenger er nødvendig for å kjempe for bl.a. rettigheter i like stor grad som før, men jeg mener vi burde anerkjenne at de ikke nødvendigvis er utdaterte allikevel. Det er viktig å representeres i språket, og å kunne sette ord på hvem du er når du vet du er utenfor den aksepterte normen, da spesielt når du ikke har en sosial krets som forstår seksualitet og kjønn på samme måte som deg, som mange opplever når de er unge. Jeg vil holde fast ved at vi burde ikke tvinge noen til å kategorisere seg selv som for eksempel bifil med mindre de selv føler at det passer, men også at vi burde ufarliggjøre det å bruke disse kategoriene. Det er ikke alle som unnlater å bruke dem fordi de er så langt forbi selvaksept at det blir overflødig, det er nok oftere omvendt.

Et godt eksempel på når det føles absolutt nødvendig å bruke spesifikke begreper.

Kort oppsummert tror jeg ikke det finnes noen enkel løsning på bruk av ord som bifil/panseksuell/etc. i media. Jeg har mine grunner til at jeg ikke liker det, og jeg kommer nok alltid til å gremmes litt når en karakter bestemmer seg for å konstatere at de er bifile med mindre det er nødvendig, men jeg vil også anerkjenne at det absolutt ikke er overflødig på en generell basis. Jeg og folk som meg er ikke de som trenger verbal representasjon; det er ikke ment for oss.

− Lee Kvåle

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

FeministPerspektiv

FeministPerspektiv

22, Oslo

På denne bloggen vil vi skrive om populærkultur (film, bøker, musikk, etc) fra et feministisk perspektiv, særlig med tanke på et skeivt/queer perspektiv (LHBT). I tillegg vil det i ny og ned bli andre temaer med et feministisk perspektiv. Bloggen drives av Elise og Lee. Vi støtter Sunn Fornuft. Kontakt: feministperspektiv@gmail.com Twitter: @fperspektiv Facebook: @feministperspektiv

Follow

Kategorier

Arkiv

hits