Interview with the Vampire (bok)

Vi har tidligere skrevet om det å veve inn skeive karakterer i narrativer på en naturlig måte, for eksempel i innlegget "Gays in Space: Skeive blockbustere" fra i fjor sommer. Det innlegget handlet hovedsakelig om ren inkludering av skeive karakterer, for det er veldig få av dem. Det er et enda større problem at fiktivt media innen sjangre som for eksempel fantasy og action ikke har skeive hovedkarakterer - skeive karakterer kan på det meste ha roller som støttespillere til protagonisten, for om de var i sentrum ville det jo vært en historie om skeivhet, ikke om hva enn annet den handlet om. Som vi alle vet er jo streithet nøytralt.

Interview with the Vampire er uten tvil ett av de best kjente vampyrverkene fra mer moderne tid, samt et tidlig bidrag til den nå relativt store samlingen med mer sympatiske narrativer om vampyrer, men boken er også et ikonisk verk med tanke på normalisering av skeivhet i en historie med et annet narrativt fokus. Filmen, da den ble adaptert i 1994, får det til å virke som om historien ikke tilbyr annet enn queerbaiting og homoerotiske undertoner, som også brukes fordi det er litt tabu og for å understreke tilstedeværelse av synd. På grunn av dette var jeg skeptisk til å lese boka (jeg virkelig ikke har tid for media som bare er nestenhomo og som ikke vil risikere å avstøte homofober ved faktisk inkludering - jeg skal skrive et bedre innlegg om queerbaiting senere), men da jeg tidligere i år gikk på en søken etter god skeiv litteratur var det noen som pekte ut at Interview with the Vampire faktisk ikke bare er nestenhomo: den er skikkelig homo. 

Boken ble skrevet av Anne Rice, gitt ut i 1976, og handler kort fortalt om Louis de Pointe du Lac som forteller livshistorien sin, spesifikt fra da han ble forvandlet til en vampyr av Lestat de Lioncourt. Tviler på at noen ser på dette som en spoiler − har du hørt om Interview with the Vampire har du mest sannsynlig hørt om Lestat. Uansett! Jeg skal ikke gå inn i detaljer om plottet eller noe slikt, men jeg vil gjerne snakke litt om hvordan Rice behandler karakterene sine, og da spesifikt hvordan hun behandler skeivheten deres. 

Hele boken er skrevet fra Louis' perspektiv, så vi får ikke noe annet blikk på de andre karakterenes tanker og følelser enn slik han oppfatter dem, men han er så direkte om opplevelsene sine at det skal godt gjøres å anta at han og alle rundt han er heteroseksuelle. Det som står mest ut for meg er at Louis møter en annen mann som han etter kort tid kan erklære at han elsker, og som elsker ham tilbake, noe som påpekes av andre karakterer også. Ikke bare det, men Louis peker også ut at om han hadde endt opp med å ha sex med denne mannen, ville det ikke vært et problem, og det er tydelig at når han beskriver hvor vakker han er så er det fra perspektivet til noen som er tiltrukket til ham, ikke en objektiv observatør. 

Rice ser heller ikke på Louis' tiltrekning til menn som noe tabu eller skittent; han er tiltrukket til menn med den største selvfølge, akkurat som han er til kvinner. Det er heller ikke noe han må forklare eller utdype om − han konstaterer med enkelhet når han tiltrekkes menn og behandler heller ikke andres forhold med noen av samme kjønn som noe videre spesielt. Det er så herlig, og det gjør meg så trist at filmen valgte å ikke ta med denne delen av plottet, men jeg er ikke overrasket. Å behandle homoseksuelle forhold som naturlige ville nok vært for vanskelig. 

Jeg syns også det er sykt fint at Louis oppfordrer en kvinne til å ta over ledelsen av familiens plantasje på tross av at folk vil gå mot henne fordi hun er kvinne. Good guy Louis, selv om han også var plantasjeeier og sikkert er ganske racially insensitive. Can't win 'em all, spesielt ikke siden han levde på slutten av 1700-tallet, men i det minste er han ikke totalt sexistisk.

Poenget er uansett at Rice har vært så flink til å integrere skeivhet på en måte som understreker hvor naturlig og selvfølgelig det er å fortelle historier om skeive mennesker. Det er også gøy (imo) at fordi vampyrer har ganske lav sex-drive (i følge Louis er den erstattet med blodlyst) så ser Louis på utveksling av kunnskap og å kunne lære fra hverandre som et av de mest sentrale aspektene av romantiske forhold han har med andre menn. Det minner meg om den idealiserte versjonen av homofile forhold fra det antikke Hellas som akademikere runker over, men med genuine følelser.

Boken ble som nevnt gitt ut i 1976, så det å ha en forteller i fokus som ikke er heteroseksuell og som i tillegg er slik med den største selvfølge syns jeg faktisk er sykt imponerende. Heia Anne Rice, og fingrene krysset for at den nye adapsjonen (en TV-serie produsert av Paramount basert på flere av bøkene i The Vampire Chronicles) velger å bruke det skeive plottet de har tilgjengelig på en god måte!

− Lee Kvåle

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

FeministPerspektiv

FeministPerspektiv

22, Oslo

På denne bloggen vil vi skrive om populærkultur (film, bøker, musikk, etc) fra et feministisk perspektiv, særlig med tanke på et skeivt/queer perspektiv (LHBT). I tillegg vil det i ny og ned bli andre temaer med et feministisk perspektiv. Bloggen drives av Elise og Lee. Vi støtter Sunn Fornuft. Kontakt: feministperspektiv@gmail.com Twitter: @fperspektiv Facebook: @feministperspektiv

Follow

Kategorier

Arkiv

hits