Riverdale (serie)

Det er nå omtrent to uker siden Riverdale sesong en ble avsluttet, og la meg bare si, jeg var så takknemlig da det var over. Mange syntes Riverdale var skikkelig bra, og det er fint, det er hyggeligere å like noe enn ikke å like noe, men det bare funket ikke for meg i det hele tatt.

Om du ikke har fått med deg hva i all verden jeg snakker om: Riverdale er en serie basert på tegneserien Archie, men hvor alle hovedkarakterene er 16-17 år gamle (high school-alder) og er skikkelig attraktive. Ja, og så er det et mordmysterium.

Denne serien er så full av svakheter at det nesten er vanskelig å vite hvor jeg skal begynne, men jeg kan prøve med de mer tekniske aspektene først. Hver eneste episode, og noen mer enn andre, er full av dårlig og ofte klisjé dialog, men ikke på en selvbevisst måte (se Cabin in the Woods og Until Dawn). Videre er det et par episoder som har så utrolig dårlig pacing at det faktisk var vanskelig å henge med på hvordan vi kom oss fra en scene til en annen, og den generelle plottstrukturen kan jeg ikke kalle annet enn svak. Personlig syns jeg også at serien så helt forferdelig ut (alt er for pent, om det gir mening, og utseendet til mange av karakterene var ... vel), og at alle forsøkene deres på produktplassering bare var direkte pinlige.

Riverdale -- Ett av mine umiddelbare problemer da jeg begynte å se på serien, som ikke kommer til å komme som et sjokk for noen, var i midlertid hvor mye heterodrama det var. Serien begynner med at Betty er stupforelsket i Archie, og at hun blir irrasjonelt sur fordi Archie og venninnen hennes Veronica blir tvunget til å gå inn i et skap for å kline. Tenk om de bare ikke klinte, da, Betty, har du tenkt på det? Nei da, selvfølgelig klinte de (som Betty bare visste selv om hun ikke så det), for den fullstendig malplasserte skyldfølelsen deres var ikke sterk nok til å undertrykke hvor lyst de hadde på hverandre. Åh, å være 16 og ikke eie selvkontroll selv i edru tilstand.

Det er også bokstavelig talt bare en sentral-ish homofil karakter, Kevin, og på tross av at han liksom var en av Bettys nærmeste venner, bare forsvinner han ut av serien helt til de trenger han for hans utrolige gay abilities eller de må bruke det at han er sheriffens sønn som et plottpunkt. Han blir bokstavelig talt referert til som Bettys «gay best friend» i episode en, men av antagonisten som jeg ikke kan understreke nok at det ikke er meningen vi skal høre på! Og ikke nok med det, men Veronica, som er en av protagonistene våre (og som vi liksom skal like fordi hun er «girl power»), sier helt uironisk, «[You're] gay! Thank god, let's be best friends!» første gang hun blir introdusert til Kevin. Jeg forstår helt genuint ikke hvordan i all verden de kom fram til at det ville være en god replikk å ha med?

Veronica tror også det er sykt kult å kline med Betty på cheerleading-auditionen deres for shock value, da, så hun er jo tydeligvis ikke helt oppdatert. Heldigvis kunne Cheryl Blossom, aka antagonisten som på ett eller annet vis av og til er den mest rasjonelle personen i Riverdale, fortelle henne at «faux lesbian» klining ikke har vært tabu siden 90-tallet.

Riverdale har øyeblikk hvor det virker som om de prøver å være feministiske og down with the social justice, og jeg skal innrømme det funker en sjelden gang i blant. For eksempel hadde de en hel greie om slut-shaming, og de er veldig bevisste på klassediskriminering, som er bra. På den annen side har de også utilslørte referanser til feminisme (bechdeltesten blir nevnt en gang som en direkte kommentar på episoden, jeg mener, hva?), måten de generelt utfører girl power på er ganske forferdelig, og det er noen tilfeller av «aktivisme» som genuint fikk meg til å tenke, dette er hvorfor folk ikke tar oss seriøst.

Det er sikkert utrolig mye mer å si om hvorfor Riverdale ikke er et bra show fra et feministisk ståsted, men for å være helt ærlig, jeg har blokkert ute mye av sesongen fordi jeg bare ikke orker å beholde det i hjernen min. Jeg har bedre ting å bruke lagringsplassen på. Om du likte den, bra! Da funket den for deg, og du kan fortsette å se på Cole Sprouse og det pene ansiktet hans. Personlig tror jeg ikke jeg kommer til å se på det når det kommer tilbake.

− Lee

2 kommentarer

Øyvind

26.05.2017 kl.19:01

Likte veldig godt Archie da jeg bodde i Statene, men har ikke kommet så langt som til å se TV-serien (har bare kommet et lite stykke ut i første episode). Synd hvis den ikke er bra.

FeministPerspektiv

26.05.2017 kl.19:13

Øyvind:
Du kan jo alltids bare prøve den og se om den er noe for deg, men jeg vil nok (som du sikkert forstår) ikke anbefale den. imo er den bare rett og slett ikke bra, og de fleste jeg kjenner som har sett den/prøvd den var heller ikke spesielt begeistret.

Lee

Skriv en ny kommentar

FeministPerspektiv

FeministPerspektiv

21, Oslo

På denne bloggen vil vi skrive om populærkultur (film, bøker, musikk, etc) fra et feministisk perspektiv, særlig med tanke på et skeivt/queer perspektiv (LHBT). I tillegg vil det i ny og ned bli andre temaer med et feministisk perspektiv. Bloggen drives av Elise og Lee. Vi støtter Sunn Fornuft. Kontakt: feministperspektiv@gmail.com Twitter: @fperspektiv Facebook: @feministperspektiv

Follow

Kategorier

Arkiv

hits