Skeiv søndag: Call Me By Your Name (bok)

Jeg føler virkelig det går for lang tid mellom hver gang jeg leser skeiv litteratur som har som hovedpoeng å være skeiv litteratur, så da jeg fant Call Me By Your Name, skrevet av André Aciman og hvis filmadapsjon kommer ut senere i år, var det absolutt nødvendig for meg å lese den. Boka handler om den italienske gutten Elio, som i en alder av 17 møter den 24-år-gamle amerikaneren Oliver og utvikler et kortvarig men livsendrende romantisk forhold til ham i løpet av en sommer en gang på 80-tallet.

Det som virkelig dro meg inn med boka, og som er noe jeg ofte ser etter når jeg finner bøker, er hvordan den behandler Elios forhold til sin egen seksualitet og språkbruken rundt den. Jeg mener ikke nødvendigvis kun androseksualiteten hans (hans seksuelle tiltrekning til menn), mer seksualiteten hans generelt: hvordan han opplever og beskriver begjæret sitt, hvem han tiltrekkes av og hvorfor, og hva han føler om de seksuelle handlingene sine. Skeiv seksualitet behandles med den største selvfølge, på lik linje med heteroseksualitet, men ikke uten bevisstheten om de sosiale innstillingene rundt det, og Elio er akkurat så nervøs, og grov, som en 17-åring burde være.

Kanskje noe av det jeg likte best er i midlertid den akutte forståelsen Aciman har av skam og skyldfølelse i sammenheng med begjær, og da spesielt skam som et resultat av utspilt begjær. Som oftest i skeive historier er skammen og den internaliserte homofobien der fra begynnelsen av, men i Call Me By Your Name har Aciman fått fram at bekymringer om kulturell logikk og fordommer kan bli fullstendig dyttet til side og begravd som resultat av forelskelse (eller libido, alt ettersom) fram til det punktet hvor man får det man vil ha.

Call Me By Your Name spiller også på ambiguøs seksualitet. Det er ikke egentlig viktig hvilken spesifikk legning hverken Elio eller Oliver tillegger seg selv, poenget er at de begge hadde potensialet til å føle noe for hverandre, og så vidt vi vet har de også begge potensialet til å føle noe for andre folk av andre kjønn også. Det er ikke alle som synes dette er like bra; for noen blir det vanskelig å relatere til en karakter som ikke setter merkelapper på seg selv og kan kategoriseres slik, og enkelte mener man mister noe av den politiske slagkraften om man ikke har merkelapper. På den annen side vil jeg si at litteratur som Call Me By Your Name, fordi den ikke setter opp det sterke oss/dem-skillet som medfølger slike kategorier, men likevel aktivt bruker og utfordrer angsten og annerledesheten som kan følge skeivhet, på en måte i større grad hjelper til med å gjøre skeive opplevelser og liv til noe dagligdags.

Jeg anbefaler denne boka på det sterkeste, og gleder meg utrolig mye til filmen kommer ut (24. november i USA, og forhåpentligvis resten av verden også). Håper også av hele mitt hjerte at ferskenscenen er inkludert, og at den er like intens som den var i boka.

− Lee

#lhbt #skeivlitteratur 

4 kommentarer

morellen

28.05.2017 kl.11:20

Denne boka skal jeg helt klart legge på TBR-lista mi! Tankevekkende det du sier om merkelapper også, da dette er noe jeg har merket veldig godt på selv de siste årene, og jeg vet fortsatt ikke helt hvordan jeg vil ''merke'' min egen seksualitet. Men det er ikke alltid det er nødvendig - som du jo sier her. Var forfriskende å lese

FeministPerspektiv

28.05.2017 kl.13:07

morellen:
Ja, gjør det! Håper du liker den når du får lest den!

Lee

Karina

28.05.2017 kl.19:26

Godt skrevet! Jeg er enig med det du sier, og jeg gleder meg jeg og til den kommer som film. Det eneste jeg må si meg sterkt uenig i er ønsket om ferskenscenen. Nå er det en stund siden jeg leste boken, men jeg husker hva jeg tenkte når jeg kom til den scenen: Wha t th efuck. Men ellers! Gledar meg.

FeministPerspektiv

28.05.2017 kl.19:39

Karina:
Greia med ferskenscenen (for meg) er at det er skikkelig rart og borderline groteskt, sant, men det er det at Oliver bare kjører med det, om det gir mening? Det er noe metaforgreier inni der om aksept og kjærlighet, får ikke formulert det skikkelig uten å tenke på det mer enn den litt syke hjernen min får til akkurat nå.
Men ja!! Det blir bra.

Lee

Skriv en ny kommentar

FeministPerspektiv

FeministPerspektiv

21, Oslo

På denne bloggen vil vi skrive om populærkultur (film, bøker, musikk, etc) fra et feministisk perspektiv, særlig med tanke på et skeivt/queer perspektiv (LHBT). I tillegg vil det i ny og ned bli andre temaer med et feministisk perspektiv. Bloggen drives av Elise og Lee. Vi støtter Sunn Fornuft. Kontakt: feministperspektiv@gmail.com Twitter: @fperspektiv Facebook: @feministperspektiv

Follow

Kategorier

Arkiv

hits