Her breasts swayed breastily: problemet med streite, mannlige forfattere

Det kan hende jeg er i overkant sensitiv når det kommer til dette emnet, men noen ganger føler jeg at fantasylitteratur er i overkant heteroseksuell. Jeg mener ikke «buhu det er bare heteroseksuelle romanser, hvor er homoene,» (men sidenote, hvor er homoene?) det er mer det at heteroseksualiteten til protagonistene ofte er så gjennomsyrende for hele historien at det genuint plager meg.

Tidligere i år leste jeg The Kingkiller Chronicles av Patrick Rothfuss. Disse bøkene er så utrolig bra skrevet, har et fantastisk levende språk, og plottet er faktisk interessant. Likevel, mens jeg holdt på med dem klarte jeg ikke å faktisk nyte dem så mye som jeg følte jeg burde. Hovedpersonen, Kvothe, er nemlig så streit at det svir, og på en måte jeg ikke føler passet i det hele tatt. Hele konseptet med The Kingkiller Chronicles er at han forteller om livet sitt til en kronikør, altså en som skal skrive den ned. Hadde historien blitt fortalt fortløpende, altså om vi hadde opplevd hendelsene samtidig som Kvothe og ikke som erindring, hadde dette kanskje plaget meg mindre, men slik var det altså ikke.

I løpet av livet sitt har han møtt en del jenter, og jeg tuller ikke når jeg sier at omtrent hver eneste kvinnelig karakter han møter får en estetisk evaluering. Det er så utrolig søkt at en mann som skal fortelle om livet sitt vil sette av tid til å beskrive hvor vakre kvinnene han møtte var når han har begrenset med tid, og ikke bare det, kommentarene han kommer med er i tillegg så ufattelig dumme.

Jeg kan ikke telle alle gangene Kvothe kommenterer på brystene til jentene han var med. Hva sier det om ham at han husker den gangen puppene til venninna hans kom borti armen hans da hun skulle forbi ham? Hvorfor i all verden er det en ting å peke ut? Det er ikke engang slik at han gjør dette kun med kvinner han hadde lyst å ha sex med, det er hver eneste attraktive kvinnelig karakter, altså nesten alle kvinnelige karakterer han møter.

Hovedproblemet mitt med det at han oppfører seg slik, derimot, er at det faktisk genuint er meningen at vi skal like ham. Rothfuss har laget en protagonist som er så feilfri, så god, og så sjarmerende, at vi ikke kan la være å synes han er bra. Det er ingen kritikk mot måten han snakker om kvinner på, fordi hvorfor skal vi kritisere en person som åpenbart er så god? Om han snakker om kvinner slik må jo det være fordi det er en fullstendig akseptabel måte å snakke om kvinner på, for Kvothe ville aldri tillatt seg å være respektløs. Det er problemet mitt. Det kan hende jeg undervurderer leserne til Rothfuss nå, men jeg mistenker at det ikke er mange som har satt seg ned og tenkt, «hm, jeg er ikke helt med på at Kvothe snakker så mye om puppene til venninnene sine, det er litt ukult av ham å gjøre.»

Tendensen mannlige protagonister har til å kommentere på kroppen til sine kvinnelige bekjentskaper er jo selvfølgelig ikke begrenset til Patrick Rothfuss sine bøker: det er utrolig utbredt og det er ikke alltid det plager meg like mye. For eksempel, i bøkene til Mark Lawrence (The Broken Empire-serien og The Red Queen's War-serien spesielt), kommer det ofte ganske ekle kommentarer som omhandler jentene de møter på, men forskjellen er at Lawrence gjør det veldig klart at disse karakterene er drittsekker. Det er ikke meningen at vi skal ville oppføre oss som noen av dem. Åpenbart er det ikke alle som liker det, men da føles det i alle fall ikke like ukritisk.

Betyr dette at jeg tror Patrick Rothfuss er en sexistisk drittsekk og at bøkene hans er dårlige? Nei, absolutt ikke. Jeg syns han er en fantastisk forfatter. Jeg mener likevel at vi burde være mer kritiske til hvordan sympatiske og tilsynelatende feilfrie karakterer behandler kvinner, og sette spørsmålstegn ved hvorvidt det kan forsvares.

Anbefales om du vil le litt av hvordan kvinner blir skrevet: «A Guide to Writing Realistic Female Characters»

− Lee

2 kommentarer

morellen

23.05.2017 kl.14:24

Jeg tenkte et par ganger når jeg leste denne serien: ''Det var da veldig mange pene damer han skal møte, da!'' og jeg ble også litt oppgitt over hele sex delen i bok 2, da jeg syns det virket mest som filler for å selge med sex...

FeministPerspektiv

23.05.2017 kl.16:37

morellen:
Enig! Han brukte SÅ MYE TID på å fortelle om hvordan dette borderline barnet hadde fantastisk sex med ei dame i en skog! Hvorfor i alle dager trengte han å bruke så mye tid på det? Boka var allerede lang nok, liksom.

Takk for kommentar, godt å vite at jeg ikke var den eneste som reagerte på dette!

- Lee

Skriv en ny kommentar

FeministPerspektiv

FeministPerspektiv

21, Oslo

På denne bloggen vil vi skrive om populærkultur (film, bøker, musikk, etc) fra et feministisk perspektiv, særlig med tanke på et skeivt/queer perspektiv (LHBT). I tillegg vil det i ny og ned bli andre temaer med et feministisk perspektiv. Bloggen drives av Elise og Lee. Vi støtter Sunn Fornuft. Kontakt: feministperspektiv@gmail.com Twitter: @fperspektiv Facebook: @feministperspektiv

Follow

Kategorier

Arkiv

hits