Passing av Nella Larsen (bok)

Passing ble utgitt i 1929 og er skrevet av Nella Larsen. Faren til Nella Larsen var immigrant fra Karibien, mens moren var en dansk, hvit immigrant. Da faren døde, giftet moren seg med en annen hvit danske, og fikk en datter til. Dette førte til at Nella var den eneste fargede personen i en hvit familie, noe som gjorde det særdeles relevant for hennes liv å skrive om å passere som noe annet enn seg selv. Hun slet med sin bakgrunn hele livet, rett og slett fordi det er vanskelig å passe inn når man er så forskjellig fra sin egen familie. 

Boka Passing avslører rimelig fort at den handler om noen møter mellom hovedpersonen Irene og en venninne fra ungdomstiden som heter Clare. Premisset for boka er at Clare "passerer" - det vil si, hun er afroamerikansk, men huden hennes er lys nok til at folk tror på at hun er hvit. Dette virker kanskje som et rart konsept, men på 30-tallet i USA var det ikke uvanlig at folk som ikke var hvite ble nektet tilgang til restauranter, hoteller og lignende utelukkende basert på hudfargen deres. Og med dagens politiske klima, med King Tiny Hands som sier han skal bygge en mur til Mexico...  Altså det er jo helt absurd, men det viser hvorfor vi trenger å prate om rase og rasisme i dag. 

Fordi det er jo temmelig interessant; en etnisk svart kvinne som er lys nok i huden til å passere for hvit, og ingen ser det. Mannen hennes skjønner det ikke, omgangskretsen hennes aksepterer henne som hvit. Motivasjonen bak er jo klar; det er ikke alltid så kult å være svart, verken i litteratur eller virkeligheten, og det beviser jo et salig poeng om rasisme når ingen engang merker at du sier du er noe annet enn det du er. I boka er det en episode hvor mannen til Clare sier, foran Irene og Gertrude, som han ikke innser er afro-amerikanske, at han ikke bryr seg om hvor brun Clare blir, fordi han vet hun er hvit. Det er ideen om hvithet som er viktig her, ikke engang selve hvitheten. 

Når det gjelder det rent litterære syns jeg dette er en vakker bok. Språket er nydelig, jeg relaterer til karakterene og det er også litt undertoner av romantikk mellom Irene og Clare. Forholdet deres viser så tydelig hvordan det kan være vanskelig å knytte seg til noen som er annerledes, men at hvis man er glad i noen så spiller det ingen rolle. Og så er boka kort da, og det var et stort pluss for meg som sitter med ørten oppgaver å skrive før skoleåret er over. 

Boka er fin å lese, man får noe å tenke på samtidig som om man får en pause fra hverdagen. Anbefales på det sterkeste.

Elise 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

FeministPerspektiv

FeministPerspektiv

21, Oslo

På denne bloggen vil vi skrive om populærkultur (film, bøker, musikk, etc) fra et feministisk perspektiv, særlig med tanke på et skeivt/queer perspektiv (LHBT). I tillegg vil det i ny og ned bli andre temaer med et feministisk perspektiv. Bloggen drives av Elise og Lee. Vi støtter Sunn Fornuft. Kontakt: feministperspektiv@gmail.com Twitter: @fperspektiv Facebook: @feministperspektiv

Follow

Kategorier

Arkiv

hits