The Oscars gjør det (endelig) rett: Moonlight (film)

Jeg var på førpremieren til Moonlight i går og jeg vet ikke hvordan jeg skal begynne å snakke om den.

Jeg kan begynne med å plassere meg selv, fordi det syns jeg er viktig når jeg skal snakke om filmer som denne, og si at jeg er hvit, har bodd i Norge hele livet, og har hatt en god og stabil oppvekst. Når jeg skal si noe om hvor 'ekte' denne filmen er, og hvor bra den tar opp skeivhet innen et afroamerikansk miljø, blir det fordi jeg har lest andre anmeldelser og intervjuer med de bak filmen.

Det vi prøver å få til på denne bloggen er å promotere interseksjonell feminisme, for la oss være ærlige, vi vil ikke egentlig ha noen annen form for feminisme. Det er så mye hvitt, vestlig media å ta for seg av og til. Delvis derfor er det så bra når en film som Moonlight kommer og ikke bare forteller en helt ny historie, men faktisk også er bra på alle mulige måter.

Moonlight, som handler om gutten Chiron som vokser opp i Miami med kun én noenlunde tilstedeværende forelder − faren er helt ute av bildet og moren er, vel, noenlunde tilstede − gir et innblikk i hva som former gutter i disse spesifikke miljøene. Det er en veldig ekte og vond fremstilling av emosjonell mishandling av barn, av mobbing og dets konsekvenser, og det å skulle prøve å finne ut av sitt sted i verden når man er i en slik posisjon.

Filmen tar videre opp hvor vanskelig det er å gi uttrykk for følelser for Chiron, og meningene de rundt han har til det konseptet, og nettopp fordi dette er så eksplisitt nevnt gjør det det så sterkt når vi ser faktiske utbrudd av følelser. Siste akt, hvor Chiron faktisk begynner å åpne seg litt etter at han tydeligvis har holdt seg selv skjermet i lang tid, blir så rørende fordi vi har sett hvordan miljøet rundt han behandlet det som kunne regnes som femininitet hos menn.

Det er også så fint, selv om det er sårt, hvordan Moonlight tar for seg omsorg og oppdragelse, og det å ta ansvar for noen andre enn seg selv. Alle voksne har flere sider (som mennesker pleier å ha), og selv om en mann jobber som langer betyr det ikke at han ikke vil ta seg av en bortkommen og ensom gutt. Videre er det er kun to sentrale kvinnelige karakterer i filmen, men begge disse karakterene er karakteristiske og godt utført, og selv om en er mer konsekvent 'god' enn den andre er ingen av dem usympatiske eller mulige å avskrive. Det er mer enn man kan si om mange kvinnelige karakterer.

En siste ting jeg er veldig glad for at jeg visste før jeg så filmen, bare fordi det var en fin detalj å merke seg og kunne sette pris på, var at alle i filmen, bortsett fra noen diner-gjester i siste del, er svarte. Med tanke på den vestlige filmindustrien, hvor ofte suksessfulle filmer har nesten bare hvite skuespillere, så er det ufattelig bra at Moonlight har et slikt cast, og at den i tillegg har fått åtte oscarnominasjoner. Alle nominasjonene er så velfortjent, og det er en tragedie om den ikke vinner i alle fall én, men det er ikke til å komme unna at det kun var to år siden #OscarsSoWhite ble en greie. Det faktumet at Moonlight nå er på lista med åtte nominasjoner er fullstendig fenomenalt, og jeg håper bare det er bevis på en genuin endring i kulturen.

Moonlight har sin offisielle norgespremiere 10. februar, jeg skal se den igjen da, og jeg vil absolutt anbefale alle som har muligheten å se den på kino. Som jeg sa i «Problemet med å snakke om skeive filmer», det er viktig at vi støtter opp under filmer som diversifiserer det som blir vist og distribuert. Ja takk til flere filmer som denne, så støtt den om du kan!

Lee Kvåle

PS. Som jeg sa i begynnelsen, jeg er hvit, og vet dessverre ikke nok om etnisitetsdiskurs i Norge til å være trygg på hvilke begreper som er de generelt foretrukne, så om det er noen som har noen tilbakemelding på det, enten positivt eller negativt (så lenge det er konstruktivt), så vil jeg gjerne høre det!

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

FeministPerspektiv

FeministPerspektiv

21, Oslo

På denne bloggen vil vi skrive om populærkultur (film, bøker, musikk, etc) fra et feministisk perspektiv, særlig med tanke på et skeivt/queer perspektiv (LHBT). I tillegg vil det i ny og ned bli andre temaer med et feministisk perspektiv. Bloggen drives av Elise og Lee. Vi støtter Sunn Fornuft. Kontakt: feministperspektiv@gmail.com Twitter: @fperspektiv Facebook: @feministperspektiv

Follow

Kategorier

Arkiv

hits