Skeiv søndag: Man on High Heels (film)

(I innlegget snakker jeg om en transkvinne som aldri spesifiserer pronomen eller foretrukket navn, så jeg bruker kjønnsnøytrale pronomen og gitt navn)

Når man ser skeive filmer på Netflix kan man aldri være sikker på om de faktisk kommer til å være bra eller om det bare var dette de fikk rettighetene til. Det er en av grunnene til at jeg hadde utsett å se den sør-koranske filmen Man on High Heels en stund, og en annen grunn er at jeg følte meg rimelig sikker på at de aldri kunne utføre dette på en god måte.

Premisset er at en transkvinnelig detektiv, Yoon Ji-wook, slutter i jobben sin fordi de vil fokusere på sin medisinske overgang, men komplikasjoner oppstår fordi folk prøver å hevne seg på dem.

En av tingene som er vanskelig når jeg nå skal skrive om denne filmen er at min kunnskap om situasjonen for transpersoner i Sør-Korea er mangelfull, og jeg vet ikke om tilbudene som blir presentert i filmen er realistiske. Jeg har heller ikke sett så mange koreanske filmer, og vet derfor ikke om denne filmen er god fra deres perspektiv, ettersom alle land har forskjellige filmkulturer og forskjellige ting de ser etter når de dømmer om en film er bra eller ikke.

Jeg har noen problemer med hvordan transplottet utføres i filmen. Hovedsakelig kommer problemene fra at det virker umulig å si helt sikkert hvor mye av det kommer fra formeningene/fordommene Jang Jin har om transkvinner. Han virker generelt sympatisk, men det virker som om han har et ganske sosialessensialistisk syn på kjønn, og om man har lyst på en lykkelig slutt hvor den medisinske behandlingen til Yoon blir gjennomført blir man dessverre skuffet.

I flashbacks ser vi Yoons forelskelse i en gutt i klassen sin som tenåring. Mange transkvinner liker menn, så i og for seg selv er det ikke et problem, men inntrykket jeg satt igjen med var at Jin mente Yoons kvinnelighet var iboende knyttet til androseksualiteten deres, som om det faktumet at de liker menn er en essensiell del av at de er kvinne. Det er også en del kommentarer i løpet av filmen om hva som er kvinnelig/ikke kvinnelig, og noen sterke visuelle hint til kjønnsidentiteten til Yoon (stikker man ut lillefingeren er det visst et feilfritt tegn på at man er kvinne) som jeg ikke er helt med på.

Videre har Man on High Heels en ciskvinnelig skuespiller i rollen som Yoons 'transkvinnementor' Bada, som jeg vil tørre å påstå er ganske uheldig. Det er få ting jeg liker mindre enn ciskvinner som spiller transkvinner og cismenn som spiller transmenn (host host Transamerica og Romeos), og som sagt vet jeg ikke så mye om situasjonen i Sør-Korea, men det må da være noen transkvinnelige skuespillere tilgjengelig? Det er også en scene hvor en jente som Bada peker ut som trans lener seg bort til Yoon og sier «I really am a woman; I was just doomed with an ugly face, so I'm just pretending [to be trans],» og for å være helt ærlig vet jeg ikke engang hva jeg skal gjøre med den kommentaren eller hvor jeg skal begynne.

Samtidig har filmen noen utrolig bra kommentarer på hva som gjør en person til kvinne, for eksempel når Bada sier, «Surgery doesn't make you a woman, you become a woman to get the surgery.» Bada har generelt noen veldig gode observasjoner å komme med, som da hun snakker med Yoon for første gang, og påpeker at grunnen til at de er så utrolig macho nå delvis er at de har overkompensert i et forsøk på å undertrykke det faktumet at de egentlig er kvinne. Denne typen kommentar hadde nok funket bedre i en film som ikke støttet seg så voldsomt på essensialistiske ideer om kjønn, men sentimentet er likevel fint.

Andre ting jeg liker med filmen er scenene i flashbackene som er utrolig fint utført (opp til et visst punkt, i alle fall, hvor jeg ikke fikk helt med meg hvordan vi kom oss dit), og måten de viser at Yoon er ukomfortabel som følge av dysfori. De vil for eksempel ikke at legen skal ta på brystet deres, og virker nesten som om de krymper sammen litt når de skal prøve ut å 'være' kvinne. Det er en skummel ting å gjøre, og det var godt illustrert (selv om heisscenen de brukte for å gjøre det sikkert var ment som morsom og jeg satt der mens den pågikk og ventet på at Satan skulle bære meg til helvete).

Jeg hadde det for det meste gøy mens jeg så filmen, og kampscenene er fantastisk koreografert og filmet, men så hadde den også en god del problemer, og slutten var bare utrolig forvirrende. Jeg tror jeg likte den, jeg er ikke helt sikker. Det er ganske få filmer av denne typen, hvor transplottet nesten blir sekundært for transpersonen i filmen, og sånn sett er jeg også veldig takknemlig for at den eksisterer, for selv om den absolutt ikke er perfekt er den et eksempel på at filmer om transpersoner trenger ikke å handle bare om at de er trans.

Forhåpentligvis kommer det flere filmer av denne typen snart, men hvor de som står bak har litt bedre forståelse for transopplevelsen.

Lee Kvåle

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

FeministPerspektiv

FeministPerspektiv

21, Oslo

På denne bloggen vil vi skrive om populærkultur (film, bøker, musikk, etc) fra et feministisk perspektiv, særlig med tanke på et skeivt/queer perspektiv (LHBT). I tillegg vil det i ny og ned bli andre temaer med et feministisk perspektiv. Bloggen drives av Elise og Lee. Vi støtter Sunn Fornuft. Kontakt: feministperspektiv@gmail.com Twitter: @fperspektiv Facebook: @feministperspektiv

Follow

Kategorier

Arkiv

hits