A Room of One's Own (bok)

A Room of One's Own er en bok skrevet av Virginia Woolf, originalt holdt som foredrag for kvinner i 1928. Boka tar opp temaer omkring det å være kvinne og å skrive skjønnlitteratur, hvilken rolle kvinner får i skjønnlitteratur og Woolfs meninger om diverse kvinnelige forfattere. 

Starten av boka er litt treg. Jeg kan innrømme at jeg leste hvertfall et kapittel og tenkte "kanskje Woolf bare ikke er for meg", før jeg kom gjennom det andre kapitlet og begynte få øynene opp for henne. Jeg syns Woolf bruker mye tid på å bygge opp historiene sine, men dette var jo i utgangspunktet et muntlig foredrag. Å beskrive og noen ganger falle ut i lange digresjoner er kanskje ikke like tregt muntlig som jeg opplevde det i starten. Etterhvert begynte jeg virkelig å like boka. 

Det som er så fint med denne boka er at du får et skikkelig innblikk i hvordan det har vært for kvinner gjennom historien å drive med kreative yrker, særlig forfatterskap. Woolf dikter opp en søster for Shakespeare, og gjennom datidens normer for hva kvinner kunne og ikke kunne gjøre, viser hun hvordan det ikke ville vært mulig for en kvinne å skrive på samme nivå som Shakespeare (og det er da ikke fordi kvinner ikke kan skrive, men fordi de ikke fikk tilgang til penger eller egentid som de kunne bruke til å drive kreativt arbeid). 
 

Personlig syns jeg det er noe med måten Woolf skriver på som bare gjør at jeg føler meg fri. Det er et poetisk språk som ikke skyr vekk fra å beskrive natur, samtidig som alle følelsene Woolf både gjennomgår og forteller om at andre har er så ekte og så levende. I tillegg er denne boka helt sinnsykt quotable, noe som sikkert er en direkte konsekvens av et levende språk som beskriver en verden der mye har stått på spill for kvinner. Mitt favorittsitat er "Lock up your libraries if you like; but there is no gate, no lock, no bolt, that you can set upon the freedom of my mind." Og det er jo helt sant. Man kan frata noen friheten til å oppholde seg steder (Woolf selv blir jagd vekk av en fuckings gangvei som "bare er for menn"), men tingene du tenker kan ingen kontrollere.

Jeg er ikke alltid helt enig i det Woolf sier om andre forfattere, men hun gjør et konsekvent poeng ut av at mange kvinnelige forfattere er sinte og det syns i litteraturen de skriver. Og det er jo ikke så rart, de levde i tider der kvinner hadde få rettigheter, men jeg er uenig med Woolf i at dette er negativt. Jeg syns lidenskapelige følelser i skjønnlitteratur er på sin plass, det gir noe ekstra til det man leser om. 

Aller sist vil jeg nevne (uten å spoile) at det blir såvidt litt gay mot slutten av boka, noe jeg personlig ble veldig glad over. Kan huske jeg til og med rødmet litt da jeg leste dette, så Woolf kan få ei homostjerne for det (men ikke fler, for det er ikke så altfor langtekkelig dette avsnittet jeg ble glad av). 

Alle mulige feministstjerner til Woolf og en liten homostjerne, anbefaler alle å lese denne boka!

Elise

#virginiawoolf #aroomofonesown #bok #litteratur

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

FeministPerspektiv

FeministPerspektiv

21, Oslo

På denne bloggen vil vi skrive om populærkultur (film, bøker, musikk, etc) fra et feministisk perspektiv, særlig med tanke på et skeivt/queer perspektiv (LHBT). I tillegg vil det i ny og ned bli andre temaer med et feministisk perspektiv. Bloggen drives av Elise og Lee. Vi støtter Sunn Fornuft. Kontakt: feministperspektiv@gmail.com Twitter: @fperspektiv

Follow

Kategorier

Arkiv

hits