Skeiv søndag: Boy Meets Girl (film)

Litt endring i planene denne uka − jeg så en film jeg ville fortelle om så snart som mulig, så innlegget om Jongens har blitt dyttet til 23. oktober!

Filmer om transmennesker er sjelden vare. Gode filmer om transmennesker er enda sjeldnere. Gode filmer om transmennesker med faktiske transkjønnede skuespillere? Nesten ikkeeksisterende. Nesten.

Da jeg først hørte om Boy Meets Girl i 2014 var jeg egentlig ganske skeptisk. Jeg har skikkelig lave forventninger til filmer om transpersoner - altfor ofte blir det til et gimmick, en billig gjengående vits, eller den mest tragiske slutten du noen gang har sett på film − og for det meste prøver jeg å se filmer jeg tror jeg kommer til å like. På grunn av dette tok det meg lang tid før jeg følte at jeg orket å se den, men nå har jeg sett den, og jeg likte den skikkelig godt!

Hovedpersonen, Ricky, er en transjente spilt av en faktisk transjente, og måten karakteren er skrevet på er så utrolig morsom og troverdig, og jeg kjenner meg igjen i så mye av det hun går gjennom, selv om vi er på nesten motsatte sider av kjønnsspektrumet.

Det jeg syns er så utrolig fint med denne filmen er hvordan de har skrevet transhumor inn i manuset; ikke på en måte som gjør narr av transpersoner, men på en måte som får transpersoner til å le (i alle fall lo jeg) fordi de skjønner akkurat hva hun mener, og kan forhåpentligvis få cismennesker til å le fordi nå skjønner de det litt bedre også. Naturligvis kommer ikke alle transpersoner til å synes det er morsomt med en karakter som kommer med kommentarer som hele tiden minner de rundt henne på at hun er trans, men det er slik en god måte å normalisere det å være trans på. Jeg vil ikke måtte gjemme at jeg er trans, jeg vil kunne kødde med det på samme måte som jeg kødder med de andre måtene jeg er skeiv på.

Filmen snakker også om seksualitet, og om det å ha sex med en transperson «gjør deg» til noe annet (bifil, homo, etc.), og selv om jeg ikke nødvendigvis er enig med karakterene i det de blir enige om, så er det et bra samtaleemne å ta opp. For meg som er polyseksuell og ikke bryr meg så mye om spesifikke merkelapper uansett er ikke slike ting så viktige, men for folk som ikke har det slik kan det være viktig å få snakket om det for å forsikre seg om at det de føler er ok (om du lurer på om det er ok, forresten: ja det er det. Er du tiltrukket til en transperson, så går det bra. Det er ikke så viktig om det «gjør deg» til noe).

Jeg er ikke helt sikker på om jeg liker hvor de ender opp på slutten av filmen mht. seksualitet og tilgivelse og slikt, pluss at den har en litt for «magisk lykkelig slutt» for min smak, men alt i alt så var denne filmen skikkelig fin, og jeg vil anbefale den på det sterkeste om du vil se en film som normaliserer transidentitet og seksualiteten til transpersoner uten å være tragisk.

3 feministstjerner og 4 homostjerner!

Lee Kvåle

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

FeministPerspektiv

FeministPerspektiv

21, Oslo

På denne bloggen vil vi skrive om populærkultur (film, bøker, musikk, etc) fra et feministisk perspektiv, særlig med tanke på et skeivt/queer perspektiv (LHBT). I tillegg vil det i ny og ned bli andre temaer med et feministisk perspektiv. Bloggen drives av Elise og Lee. Vi støtter Sunn Fornuft. Kontakt: feministperspektiv@gmail.com Twitter: @fperspektiv

Follow

Kategorier

Arkiv

hits