Until Dawn (spill)

Det er nå omtrent et år siden Until Dawn kom ut, og jeg føler at det er på tide å skrive om det.

Until Dawn er et skrekkspill hvor du spiller som en gruppe tenåringer som skal overnatte en natt på en hytte i fjellet, altså et scenario som aldri har blitt brukt før, og valg du tar i løpet av spillet påvirker hvor mange som overlever.

Sant skal sies, dette er definitivt ikke et spill som skyr unna klisjeer og velkjente skrekktroper, men jeg syns det funker veldig godt. De gjør det akkurat annerledes nok til at jeg personlig syns det er et fantastisk spill, på tross av enkelte svakheter, og jeg vil anbefale det til alle som liker plottdrevne skrekkspill og quick time events. Resten av innlegget kommer til å være et mer inngående blikk på enkelte ting i spillet som jeg både liker og misliker fra et feminstisk ståsted, så om du vil vite mer om spillet er det bare å lese videre!

Gruppen tenåringer består av fire gutter og fire jenter, og du kontrollerer alle omtrent like mye, som er veldig fint.

  • Chris: Den karakteren jeg personlig liker minst. Han er din typiske litt nerdete heteroseksuelle nice guy (men legitimt hyggelig, i motsetning til Nice Guys TM) som er forelsket i en jente og ikke klarer å meddele det selv om alle vet det.
  • Ashley: Typisk søt og litt naiv jente som essensielt er jenteversjonen av Chris (men mindre nerdete og mer tilbøyelig til å tro på det overnaturlige). Er også forelsket og sier ingenting.
  • Matt: Kanskje den minst utviklede karakteren i spillet, som er synd, for jeg liker Matt veldig godt. En godhjertet fotballspiller som ikke nødvendigvis den smarteste eller beste i krisesituasjoner, men som legitimt prøver sitt beste? Sign me the fuck up.
  • Jessica: Fyller teknisk sett «horekvoten» (et annet eksempel er Jules fra Cabin in the Woods), men snakker om at hun sliter med selvtilliten sin selv om hun later som om hun er selvsikker. Blond og pen, kanskje ikke den smarteste men absolutt ikke dum, og i realiteten utrolig søt når du kommer bak fasaden.
  • Josh: Broren til de to tvillingjentene som forsvinner i begynnelsen av spillet, sliter psykisk som følge av det. Han er den som inviterer alle sammen tilbake til hytta.
  • Mike: En karakter jeg har merket at mange hater, men vet du hva, jeg elsker Mike. På overflaten er han en douchebag (jeg er enig i at handlingene hans i begynnelsen av spillet er ukule, men gutta, alle unntatt Sam, Chris, og Josh var med på det. Gutta.), men med Jessica er han omtenksom og søt, og respekterer grensene hennes.
  • Sam: Den mest universalt elskbare karakteren i spillet. Hun er moralsk rettskaftet, omtenksom, og modig, og ikke spesielt god sans for klær, hverken estetisk eller praktisk sett.
  • Emily: Sikkert den mest hatede karakteren, men jeg elsker henne også. Dette er den karakteren jeg føler har trukket det korteste strået mtp karaktertrekk. Problemet er at de ikke skriver henne på en stabil måte − hun skal i teorien være smart og viser tydelig i begynnelsen at hun holder hodet kalt i krisesituasjoner, men til tider er hun frustrerende dum og grinete. Hun er ikke hyggelig, er ofte egoistisk og frekk (og dette elsker jeg), men hadde de latt være å gjøre henne dum og svak også når det er stikk motsatt av det de presenterer henne som, hadde hun vært fantastisk.

Spillet er veldig heteroseksuelt (uheldigvis), og de eneste karakterene som ikke er i et romantisk forhold er Sam og Josh. Mike og Jessica, Emily og Matt, og Chris og Ashley holder alle på i varierende grad, og det er uheldigvis mye drama rundt dette.

Mine største problemer med spillet er at karakterene (hovedsakelig Emily) til tider ikke er skrevet på en gjennomført måte, og de hviler mye på drama og «jentehat» mellom Emily og Jessica for å drive fram deler av plottet som fint kunne blitt utført uten det, og det er veldig tydelig at de setter romantiske forhold over vennskap.

Av spesifikke ting jeg elsker fra et feministisk perspektiv vil jeg si at vennskapet mellom Mike og Sam er det viktigste: de er fullstendig likeverdige og respekterer hverandre (som selvsagt er slik det burde være), og det er ingen unødvendig seksuell spenning mellom dem. 10/10. Ellers er konseptet sykt bra, og det er godt utført, om en smule forutsigbart til tider, og spillet er utrolig vakkert. Det har også et fantastisk score, så om du spiller det, ikke vær ett av de kjipe menneskene som skrur av musikken.

Jeg gir Until Dawn 3 feministstjerner, og dessverre 0 homostjerner, men anbefaler det fortsatt på det sterkeste. Om Supermassive Games lager andre spill i samme gate som Until Dawn håper jeg på homoer og bedre gjennomførte karakterer!

Lee Kvåle

#toostraight 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

FeministPerspektiv

FeministPerspektiv

21, Oslo

På denne bloggen vil vi skrive om populærkultur (film, bøker, musikk, etc) fra et feministisk perspektiv, særlig med tanke på et skeivt/queer perspektiv (LHBT). I tillegg vil det i ny og ned bli andre temaer med et feministisk perspektiv. Bloggen drives av Elise og Lee. Vi støtter Sunn Fornuft. Kontakt: feministperspektiv@gmail.com Twitter: @fperspektiv

Follow

Kategorier

Arkiv

hits