The Night Manager (serie)

Ett av mine yndlingsemner å diskutere er spørsmålet om adaptering fra bok til skjerm, og i år ble jeg tildelt et spesielt interessant tilfelle: The Night Manager, en miniserie basert på boken av samme navn av John le Carré.

Jeg skal ikke lyve, hovedgrunnen til at jeg først valgte å se den var at Tom Hiddleston spilte hovedpersonen, og jeg har ikke lest boken, men hovedgrunnen til at jeg endte opp med å elske den så mye som jeg gjorde hadde faktisk ingenting med han å gjøre. Det denne serien har klart å gjøre, litt som Jessica Jones gjorde i fjor, er å gjøre en karakter som i boken er en mann ved navn Leonard Burr, en tidligere SIS-direktør, til en kvinne ved navn Angela Burr.

Min oppsummerte anmeldelse av serien, uten noen videre spoilere, er at den absolutt er verdt å se om du liker spionhistorier. Om du liker sterke kvinnelige karakterer (og jeg mener ikke det på en klisjé måte), vil jeg absolutt anbefale den. Den har, dessverre, i alle fall en kvinnelig karakter som vil få deg til å rive deg i håret, men det er verdt det for Angela Burr. Do it for her.
4 feministstjerner og 2 homostjerner.

Jonathan Pine, protagonisten, er på mange måter en veldig forutsigbar karakter om man har noe som helst forhold til spionfilmer og -bøker (han har sex med en total av tre forskjellige kvinner i løpet av en serie på seks episoder, og to av dem innen 24 timer etter at han møtte dem, jeg mener, herregud). Tom Hiddleston er jo selvsagt sjarmerende som alltid, og gjør en karakter som kanskje ellers kunne vært uutholdelig kjedelig til noen som kan være verdt å følge med på, men dette er veldig tydelig en mannlig hovedperson skrevet i 1993 med alle de medfølgende karaktertrekkene.

Mye mer interessante (sånn før vi beveger oss videre til den viktigste karakteren her) er Jed og Corky. Jed Marshall er en ung og pen kvinne som naturligvis ender opp med å være den romantiske interessen til Pine, men hun har i det minste enkelte spennende trekk. Hun er, for eksempel, mor til en gutt som hun fikk da hun var 17, emosjonell uten at det er ødeleggende, og en viktig medspiller for Pine.
«Corky» Lance Corkoran er en homofil mann som også er antagonistens høyre hånd. Grunnen til at dette er viktig er fordi det er så uviktig; Corky får være homofil og til og med en smule camp uten å være mindre farlig, uten å miste noe verdi som følge av det, og det er alltid utrolig forfriskende å se skeive karakterer behandlet på denne måten.

Nå, endelig, til den virkelige perlen i serien: Angela Burr. Som sagt var karakteren originalt en mann, og ble gjort om til en kvinne da boken skulle adapteres, og hun er et perfekt eksempel på slike endringer gjort korrekt. I Jessica Jones gjorde de noe lignende, gjorde Jeryn Hogarth til Jeri Hogarth, men forskjellen er at Jeri på alle måter er skrevet som en mann ville blitt skrevet. Naturligvis er det også kjempebra, vi trenger slike karakterer også, men jeg elsker hva de har gjort med Angela Burr i The Night Manager. Hun er kvikk og forfriskende, forholder seg rolig i stressende situasjoner, faller aldri inn i trøtte stereotypier av kvinner, men får fortsatt lov til å være kvinne. I en utrolig rørende scene forteller hun en av sine kollegaer om hvorfor hun er ute etter Richard Roper, antagonisten i serien, uttrykker sterke følelser av sorg og sinne, og hun gråter. Forskjellen mellom dette, en karakter som har blitt mer dynamisk adaptert, og en karakter som Jeri Hogarth, er at dette er en karakter som veldig tydelig har blitt sosialisert som kvinne gjennom livet sitt, og derfor ikke føler hun ikke kan vise følelser. Dette gjør henne ikke uprofesjonell, det gjør henne menneskelig.
Et annet utrolig hyggelig element ved denne karakteren er at skuespilleren var gravid under innspillingen, og som følge av dette ble graviditeten skrevet inn i plottet. Ikke mye, det er veldig sjeldent nevnt, men det gjør det nesten enda bedre, og øyeblikkene der hun snakker om mannen sin og forholdet deres er subtile og fine. Hun er en gravid kvinne som fortsatt er kompetent i jobben sin og gjør det hun må uten å la hennes fysiske tilstand hindre seg.

Av bakdeler i serien er den åpenbare at serien uheldigvis inneholder flere ganske ubrukelige kvinnelige karakterer. Det er veldig tydelig at boken ble skrevet i 1993 av en mann, men jeg skal gi John le Carré kudos for å ha sagt åpent at han fullstendig støttet å gjøre Burr til kvinne. Det er også en mangel på sentrale karakterer som ikke er hvite; det nærmeste vi kommer er en av Burrs tidligere elskere som hun heldigvis fortsatt er på god fot med som ender opp med å være deres viktigste medspiller i USA.

For å oppsummere, jeg syns de positive sidene ved serien langt utveier de negative sidene. Det er en glede å være vitne til Angela Burr i aksjon, og jeg håper virkelig at andre adapsjoner ser til The Night Manager for inspirasjon til hvordan man best burde takle inkludering av karakterer som ikke er hvite, streite menn.

4 feministstjerner og 2 homostjerner!

Lee Kvåle

#adapsjon #JohnLeCarre #LHBTrep #genderswap

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

FeministPerspektiv

FeministPerspektiv

21, Oslo

På denne bloggen vil vi skrive om populærkultur (film, bøker, musikk, etc) fra et feministisk perspektiv, særlig med tanke på et skeivt/queer perspektiv (LHBT). I tillegg vil det i ny og ned bli andre temaer med et feministisk perspektiv. Bloggen drives av Elise og Lee. Vi støtter Sunn Fornuft. Kontakt: feministperspektiv@gmail.com Twitter: @fperspektiv

Follow

Kategorier

Arkiv

hits