Skeiv Søndag: Life is strange

Disclaimer: Jeg har ikke spilt Life is Strange, jeg har bare sett let's plays, men siden jeg ikke er her for å kritisere hvordan det er å spille, men heller innholdet, så tror jeg det går bra.

Life is Strange er et episodisk spill som ble gitt ut i begynnelsen av 2015. Spillet handler om valg, og man ender opp med forskjellige resultater på slutten alt etter hvilke valg man tar underveis.

Som før, her er en kort, spoilerfri anmeldelse: en god del av karakterene i spillet er til tider veldig kjedelige og stereotypiske, men det tilbyr interessante mellommenneskelige forhold mellom de sentrale karakterene. Det er også et veldig pent spill, med flere tunge etiske spørsmål du må velge å besvare på den måten som føles rett ut for deg på. Og om du prøver hardt nok og tror på deg selv kan du få skeive resultater. 3 feministstjerner og 3 homostjerner.


Og her er den (veldig) lange, litt mer spoilerfylte anmeldelsen:

Du spiller som en 17-år-gammel jente som heter Max Caufield som har blitt akseptert inn på en skole for vitenskap og kunst, og Max er fotografielev. Dette i seg selv er naturligvis ikke negativt, men ser man på elevene ved skolen kan man fort bli oppgitt. Protagonisten, Max, er en utseendemessig ordinær jente (men selvsagt på en naturlig vakker og slank måte), som tilsynelatende er naturtalent på fotografi, akkurat passe sosialt klein til å være søt, og hører på indiemusikk. Antagonisten er en pen, blond, rik, utadvendt, og faktisk utrolig smart jente som forsøker å ha sex med fotografilæreren, fordi selvfølgelig gjør hun det. Jeg vet ikke med dere, men jeg begynner å bli ganske lei av slike karaktermotsetninger.

Blant jentene på skolen, som alle bor sammen på et internat, er det mye mobbing og slut-shaming, som er forståelig, slikt skjer jo, men det er også plottlinjer som handler om teite krangler mellom venner som ikke stoler på hverandre, og en overvektig jente som tilsynelatende er litt dum og hele tiden får ting kastet på seg (bonuspoeng om du kan redde henne hver gang - jeg kødder ikke). Hun er også den eneste overvektige karakteren i hele spillet, så vidt jeg husker, i alle fall blant elevene. Fra et feministperspektiv blir slike måter å bruke bakgrunnskarakterer på veldig kjedelig etter hvert, og jeg skulle virkelig ønske de hadde tatt noen andre valg der.

Max er på så mange måter en utrolig A4 tenåringsjentekarakter (av den sympatiske typen): ikke slående vakker, men heller ikke uattraktiv, og virker totalt intetanende om at hennes ene guttevenn er forelsket i henne og prøver å sjekke henne opp. Hennes mellommenneskelige relasjoner blir ikke egentlig spennende før vi endelig blir introdusert til Chloe, Max' barndomsvenn som i årene Max har vært borte ble punker og begynte med dop.

Chloe er en mye mer interessant karakter med en gang; hun er legitimt en drittsekk, men på en måte jeg personlig elsker. Hun er ikke redd for å legge skylden på Max om hun kommer til å få problemer for noe, nøler ikke med å true med vold om en situasjon ikke går som hun vil, og er ubekymret frekk mot alle som mener de står over henne i posisjon. Dette betyr ikke at hun ikke er myk også - store deler av hennes dialog gjennom spillet er til tider sårbare kommentarer om hennes bestevenn Rachel som forsvant, og som hun har hatt det som kan sies å være et ambiguøst forhold til. Åja, og hun er skeiv. For en helt.

Forholdet som utvikler seg mellom Max og Chloe etter at de finner hverandre igjen er på mange måter spennende, og ikke bare for den tilsynelatende skeive maktdynamikken mellom dem. Jean-Maxime Moris, kreativ leder for spillet, har sagt at det utfolder seg slik det gjør for å speile en ambiguitet de mente ofte er å finne mellom tenåringer - at forhold kan ligge et sted mellom vennskap og romantisk - og dette må jeg si de fikk til utrolig fint. Naturligvis foretrekker jeg som skeiv alltid mer de eksplisitt skeive tingene, så jeg hadde likt det enda bedre om de hadde gjort noe mer utav det, men for hva de prøvde å gjøre syns jeg de fikk det til bra.

Til slutt vil jeg snakke om en av de viktigste delene av spillet. Som nevnt tidligere er mobbing en vanlig ting på skolen Max går på, og det mest ekstreme tilfellet er en elev som heter Kate, som vanligvis er avholds fra både sex og alkohol, som blir mobbet som følge av at hun har blitt dopet ned og seksuelt utnyttet på en fest. Det er aldri eksplisitt nevnt noen voldtekt som involverer penetrering, men det var heller ikke nødvendig for å få fram de ødeleggende effektene. Hun ender opp med å forsøke selvmord. Jeg vil ikke si så mye mer enn at jeg syns det var veldig fint utført, og oppbyggingen og konsekvensene var godt skrevet.

Det virker kanskje som om det er overveldende mye negativt i denne anmeldelsen, men i bunn og grunn var det et veldig fint spill. Som sagt hadde jeg likt det bedre om det hadde vært mer direkte skeivt, men med tanke på at det heller ikke var eksplisitt streit så går det bra. Jeg synes også at Chloe og Kate, og forholdene mellom dem og Max, er utrolig flotte elementer, og det faktumet at spillet tar opp seksuell vold på en måte som ikke krever voldelig seksuelt overgrep er uhyre bra.

Spillet får derfor 3 feministstjerner og 3 homostjerner!  - Lee Kvåle



#spill #feminisme #skeiv #lhbt #lifeisstrange #gaming

3 kommentarer

Øyvind

30.04.2016 kl.08:58

Elsket Life is Strange selv på tross av feilene, og jeg er enig i at Chloe er en fantastisk karakter, og jeg følte LiS tok seg opp veldig med en gang du ble kjent med henne. Max kunne vært en mer interessant karakter, og selv om jeg forstår at hun kanskje er litt "flat" fordi du spiller som henne, skulle jeg ønske hun hadde flere kontraster og var litt mindre stereotypisk "nerdete". Fin anmeldelse!

Øyvind

22.05.2016 kl.01:23

PS: fant nettopp ut at ifølge Ashley Burch, som ga stemme til Chloe, er hun ikke bare homo, men også "gender-fluid": "She doesn't like to label herself in any particular way -- this includes her gender". Kul liten detalj.

https://www.youtube.com/watch?v=ii26UVRfaCw

FeministPerspektiv

26.05.2016 kl.18:22

Øyvind:
Ikke verst! Tusen takk for at du delte!

- Lee

Skriv en ny kommentar

FeministPerspektiv

FeministPerspektiv

20, Oslo

På denne bloggen vil vi skrive om populærkultur (film, bøker, musikk, etc) fra et feministisk perspektiv, særlig med tanke på et skeivt/queer perspektiv (lhbt). I tillegg vil det i ny og ned bli andre temaer med et feministisk perspektiv. Bloggen drives av Elise og Lee. Kontakt: feministperspektiv@gmail.com Twitter: @fperspektiv

Follow

Kategorier

Arkiv

hits